• Debattreglar
  • Om bloggen
Oslo SV

Dette er bloggen til Oslo SV

  • Meninger
  • SV i bystyret
  • Hva skjer i Oslo SV?
  • Kontakt
  • Partiet
    • Representantskapet

Browsing September, 2013

myraløkka

Skal Myraløkka bebygges?

Posted on 16/09/2013 by admin

Aftenpostens oppslag i Osloby 29. august har vakt sterke reaksjoner i bydelen. Først og fremst fordi bystyreflertallet vil tillate bygging like ved elvebredden, men også fordi lokaldemokratiet til de grader er blitt oversett. Derfor en liten gjennomgang av saksgangen:

Det er firmaet Myren eiendom som er forslagsstiller. Planen ble først fremmet i 2009. Byantikvaren og friluftsetaten var blant de som den gang var imot planen, og Plan-og bygningsetaten avviste planinitiativet. Grunnene til å avvise planen var mange: Den strider mot de overordnede planene i kommunen, som planen om Akerselva miljøpark og Byøkologisk program som begge legger vekt på å bevare de grønne lungene i byen.  Forslagsstiller klaget likevel til Byrådet, og fikk medhold slik at planforslaget kunne fremmes.

Planen ble da fremmet på nytt. Sagene bydelsutvalget behandlet saken i desember 2010, først i komite og deretter i samlet bydelsutvalg, etter et omfattende saksframlegg fra bydelsadministrasjonen. Planforslaget ble avvist med 14 stemmer mot 1 (Frp). Både Høyres og Venstres representanter stemte altså med flertallet som avviste planen.

Så opplever vi altså at Byrådet fremmer planen for Bystyret og får flertall for den, med stemmene fra Frp, Høyre og Venstre. Hva er det med denne planen som gjør at bystyrets flertall går imot anbefalingene fra samtlige kommunale fagetater, byantikvaren og et nesten enstemmig bydelsutvalg?

Vi venter oss kanskje ikke så mye miljøforståelse fra partiet Høyre, men at Venstre, som både vil være et miljøparti og en forsvarer av lokaldemokratiet svikter på begge disse områdene var virkelig en skuffelse.

 

Ole Jørgen Nyhagen (SV)

Nestleder i Sagene bydelsutvalg

Ole-Jorgen-Nyhagen_Web

Ingunn-og-jan-thomas

Søndagsåpne butikker: Skal markedet eller fornuften bestemme?

Posted on 07/09/2013 by Ingunn Gjerstad

Mens land rundt oss herjes av finanskrise fremstår det norske samfunn som stabilt og forutsigbart. Dette er ikke først og fremst på grunn av olja som ble funnet på 60-tallet. Det finnes utallige eksempler i verden på land som er rike på ressurser uten at det kommer folk flest til gode. I det spleiselaget den norske velferdsstaten er, har vi gjennom årelange tradisjoner for samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, bygget opp en rekke ordninger som gjør oss unike når det gjelder små forskjeller og rettigheter tilde som faller ut av arbeidslivet.

At butikkansatte som hovedregel skal ha fri på søndager- på samme måte som andre arbeidstakere – er en slik fornuftig ordning vi har i Norge. Den prosentvise omsetningen i varehandelen i Norge er tilnærmet den samme på 6 ukedager, som den i andre land er fordelt på alle 7 ukedager. Dette er en enkel måte å sikre en høyere produktivitet i en bransje som i mange andre land har lavere status.Vi tjener i varehandel i Norge like mye på 6 dagers arbeid, som andre gjør på 7 dager.

Fjernes helligdagsloven, og da den siste rest av vern for varehandelsansattes rett til fri på søndager, vil det ikke være snakk om noen frihet verken for de ansatte eller eierne. Kjøpesentrene vil pålegge butikkene å holde åpent, og kjedene og de uavhengige butikkene vil måtte følge etter for å holde tritt med konkurransen. I neste runde vil det da tvinge seg fram behov for vektere, renholdere, varetransport, grossister og lageransatte som må jobbe søndag, og deretter også behov for offentlige tjenester som barnehage og kollektivtransport. Dyrere varer og konkurser vil være det mest realistiske måten markedet vil reagere på denne ekstrakostnaden.

Med 370 000 sysselsatte i varehandelen vil det være en betydelig fordel for samfunnet å isteden videreutvikle en slik fornuftig avtale som helligdagsloven er uttrykk for. Verken arbeidstakersiden eller arbeidsgiversiden har krevd avvikling av denne ordningen! Nylig viste også en spørreundersøkelse utført av Norstat for Vårt Land at ett klart flertall i befolkningen er imot søndagsåpne butikker.

I spørsmålet om søndagsarbeid har Høyre, FrP og Venstre beveget seg bort fra virkeligheten folk flest lever i.Noen av oss mener markedet kan være en god tjener, men at det er en dårlig herre! Men det er tydelig at markedsfundamentalistene som av ideologiske og filosofiske prinsipper ønsker å sette det «frie» marked først, nå har fått overtaket på fornuften i disse partiene.

Med finanskrise og uro som banker på døra er det ikke tid for høyresidens eksperimenter med markedsprinsipper! Om vi får et høyre-flertall på Stortinget som åpner opp for søndagshandel vil dette være så godt som umulig å endre tilbake igjen.

Handel og Kontor mener en fortsatt rødgrønn regjering de neste 4 årene er det som vil tjene de ansattes interesser best. I tillegg til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, trenger vi da SV over sperregrensen! Godt valg!

 

John Thomas Suhr
Avdelingsleder Oslo/Akershus Handel og Kontor

Ingunn Gjerstad
SV sin 2. kandidat i Oslo

Asylpolitikkens Lofoten

Posted on 06/09/2013 by Nora Fjelddalen

Vi trenger et parti som tar miljøkampen hver eneste dag – selv om de ikke alltid vinner. Derfor stemmer vi SV den 9. september.

Slik skreiv tre miljøforkjemparar med bakgrunn frå Natur og Ungdom i Dagsavisen heilt nyleg.

Asylpolitikken er ei av mine fremste politiske hjartesaker. Og for meg er spørsmålet om asylborna asylpolitikkens Lofoten, Vesterålen og Senja – og Mørebankane. Det handlar om kjernen, om det aller, aller viktigaste. Å kjempa for ein human asylpolitikk er eit sisyfosarbeid. Ein siger vert aldri vunnen for alltid, og ein må vera budd på nordavind frå alle kantar og dei mest nedrige og finurlege åtak. Human asylpolitikk-partia på Stortinget er SV, Krf og Venstre. Det gjev ikkje fleirtal, for å seia det forsiktig. Og alle tre partia har opplevd den nådelause kjøtvekta i regjering. Somme av oss hugsar framleis Jarn-Ernas asylpolitikk i Bondevik II. Vi hugsar også at vi fekk kjempa gjennom det fyrste «amnestiet» for asylborna under Bondevik II, initiert og kjempa fram med Bergen som arnestad. Vi hugsar at dei raud-grøne gjekk til val på ein meir human asylpolitikk i 2005, vi hugsar det andre «amnestiet» for asylborna i 2007 – og vi hugsar SVs dissens i 2008 då Ap med fylgje av SP strama inn asylpolitikken – med eit overveldande fleirtal i Stortinget bak seg. Asylpolitikkens jarntriangel i Stortinget – Ap, H og Frp – har komfortabelt fleirtal, for å seia det mildt. Då SV gjekk tilbake ved forrige stortingsval, var det ikkje minst den humane asylpolitikken som tapte kjøtvekt, og det viste tydeleg att i Soria Moria II.

I sivilsamfunnet står kravet om ein human asylpolitikk sterkt. Kyrkja er krystallklår, både når det gjeld dei papirlause og asylborna. Det humanitære Noreg, som Røde Kors, Redd Barna, Amnesty, Norsk Folkehjelp, FN-Sambandet – oppramsinga kan gjerast mykje lengre. Men dei får ikkje gjennomslag. Ikkje til kvardags. «Streng og rettferdig», har vorte mantraet – og «rettferdig» har fått den merkelege tydinga at ein meir human asylpolitikk vil vera urettvis overfor dei som til no har fått avslag. Ein slik argumentasjon gjer sosiale framsteg og reformer umoglege og definerer eigentleg norsk trygde- og sosiallovgjeving som svermeriske, historiske feilsteg.

Dei siste fire åra har vore harde for den humane asylpolitikken. Det veit SV betre enn nokon andre, for det er vi som har stått i den daglege kampen i det raud-grøne regjeringsfleirtalet. Dvs. vi veit det ikkje betre enn alle andre, for asylpolitikken handlar om einskildmenneske. Den «strenge og rettferdige» asylpolitikken har gong etter gong vist seg å «tryna» når han treffer einskildmenneske. Og mange av dei som i utgangspunktet stør ein «streng og rettferdig» asylpolitikk, dei tverrvender i møtet med einskildmenneske og familiar som dei kjenner. Difor har det oppstått støttegrupper for Nathan, Neda og Yalda – og for mange fleire. Desse har måtta kjempa også mot ei asylforvaltning, UDI og UNE, som har lagt dei strengaste fortolkingar av lov, føresegner og politiske signal til grunn – og ikkje har teke inn over seg internasjonale konvensjonar som Noreg har ratifisert og er bundne av. Barnekonvensjon, Torturkonvensjon, Flyktningekonvensjon…… dei finst, og dei gjeld, for og i Noreg.

Eg stålset meg til 10. september. Dei som seier at asyl- og flyktningepolitikken ikkje vil kunna bli verre med ei blå-blå regjering, dei kjem i bokstaveleg forstand til å oppleva ein mørke-blåmåndag. Berekraftutvalet til FRP, som behendig lekka utgreiinga si då valkampen butta imot for partiet, har ikkje arbeidd for moro skuld. Erna Solberg visste kva ho gjorde som asylminister i Bondevik II – og ho hugsar det garantert i 2013.

I dei siste fem åra har eg jamt fått høyra, når det har vore tale om asylpolitikk: «Jammen det er då din regjering!». Men eg har forvalta SV sin asylpolitikk. Som landsstyremedlem og som lokalpolitikar. Og i lag med SV på fylkesplan og sentralt har vi pressa på i stort og smått for å flytta fjell og sprengja rom for humanisme. Ridaya frå Bergen høyrer under Maria Amelie-regelen. Dei einslege mindreårige under 18 år skal koma under barnevernet – uansett kor lenge vi må kjempa. Vi gjev oss aldri. Og vi gjev oss aldri i kampen for asylborna. Ikkje nasjonalt, ikkje lokalt. Ikkje på bakromma, ikkje i det offentlege rom.

SV har fått kritikk for å vera usynlege, for ikkje å kjempa nok, for ikkje å vinna fram i asylpolitikken. Eg meir enn forstår frustrasjonen når eg veit kor desperate situasjonar støttegrupper og støttespelarar for heilt ekte menneske står overfor. Men eg er heilt viss på dette: hadde vi sett ein utveg til å få meir gjennomslag for vår asylpolitikk, ja, så hadde vi teke den vegen. Og eg har fylgt nøye med. Meir enn dei fleste. Difor er det eg går i rette med dei som meiner at asylpolitikken «ikkje kan bli verre». Det er livsfårleg å byggja kampen for ein human asylpolitikk på illusjonar. Skulle det verta forhandlingar om ei Soria Moria III, veit eg at SV vil kjempa for ein human asylpolitikk med tyngda av kvar einaste røyst vi måtte få. Vert det (mørke)blå regjering etter valet, kjem vi framleis til å kjempa for ein human asylpolitikk med all styrke vi på nokon måte kan mobilisera. Kampen for ein human asylpolitikk er ei samvitssak, ei sak om menneskeverdet, som SV korkje kan eller vil prioritera vekk – om vi vinn eller taper 9. september.

I desse dagar ser eg både godt nytt og ikkje - godt nytt i sosiale media som gjeld asylborn. BT har nett skrive at UDI vurderer Ridaya sin søknad om arbeidsløyve. Og så er det val måndag. Det er uansett også eit val om norsk asylpolitikk. Det finst ingen eigen røystesetel for asylpolitikken. Røystar du SV, lovar eg at du gjev di røyst til eit parti som aldri vil gje opp kampen for ein human asylpolitikk og som vil kjempa den kampen «hver eneste dag», kvar einaste dag! Og fremst for den kampen står asylborna og dei einslege mindreårige. Basta.

 

Oddny I. Miljeteig, gruppeleder for SV i Bergen.

Oddny-Miljeteig_Web

USAs ambassade i Oslo

Fredsinitiativet mot militæraksjon Syria

Posted on 04/09/2013 by admin

Gode fredskamerater!

I lengre tid har det pågått en krig som overgår det meste av i brutalitet og overgrep mot sivile.  Krigen i Syria er den verste humanitære krisen vi har sett på mange tiår. Barn tortureres i hjel, seks millioner mennesker er på flukt, og kjemiske våpen er sannsynligvis brukt.  Mange spør seg hva en kan gjøre bortsett fra å fordømme det som skjer.

Dere veit- og eg veit at all erfaring med militær intervensjon tilsier at den blir lengre, dypere og mer omfattende enn en trodde i utgangspunktet.

SV ser ingen som vil vinne på at vi støtter en operasjon uten FN-mandat og med forankring i folkeretten. Verken på kort sikt i Syria eller på lang sikt for verdenssamfunnet. SV vil at norsk deltakelse i militære styrker i utlandet i framtiden skal skje i regi av FN, og ikke NATO.

FNs sikkerhetsråd er kanskje ikke vårt mest pålitelige verdenspoliti det heller, kan noen innvende. Men vi har ingen alternativer. FN er den eneste legitime sanksjonmyndighet av makt i verdenssamfunnet i dag.

På lang sikt er det eneste måten vi kan sikre en regelstyrt verdensorden. Her skiller vi oss dramatisk fra høyresiden H+FRP+V, som alle i sine partiprogrammer åpner for å bruke vold uten FN-mandat.

Nettopp derfor er det så gledelig at de fleste partier – likevel minus Venstre – i denne situasjonen er enige om å ikke støtte en militær intervensjon uten FN-mandat nå. SV vil også legge til at det i denne situasjonen ikke nødvendigvis er nok med FN-mandat heller. Det som er litt oppløftende i denne dypt tragiske situasjonen er at Cameron i StorBrittannia spurte sine folkevalgte og ble nedstemt. I USA spør Obama kongressen i stedet for å bestemme seg alene slik tradisjonene de siste tjue åra har vært.

Det – kjære fredsvenner er en bevegelse vi ikke har sett på flere tiår-mot en mer åpen og demokratisk drøfting av krig og fred. Den bevegelsen ønsker vi velkommen og følger opp i vårt storting der vi krever åpen stortingsbehandling av en eventuell norsk deltakelse.

Inntil da – fredsvenner- må vi fortsatt kjempe mot urett som begås mot barn, kvinner og menn.

-Vi skal arbeide videre langs diplomatiske spor og fortsette med humanitær hjelp.

-FNs sikkerhetsråd bør fordømme bruk av kjemiske våpen som et første steg mot en politisk løsning på denne krigen.

Nå må FN-observatørene først få gjøre ferdig sitt arbeid. Alle parter i borgerkrigen begår overgrep og forbrytelser, og vi må være sikre på hvem som står bak bruken av kjemiske våpen.

Det viktigste vi kan gjøre nå er å sørge for en god, koordinert humanitær innsats. Norge har økt den humanitære innsatsen i Syria og nabolanda nylig med 275 millioner kroner. Vi vil følge opp regjeringens humanitære innsats, og opprettholde og helst utvide det humanitære handlingsrommet i Syria. Beskyttelse av sivile må styrkes. Det er de mange flyktningene og de lidende sivile som trenger vår oppmerksomhet nå.

Vi må fortsette å øke den humanitære innsatsen og ta imot flyktninger.

Det er vår forpliktelse – fredsvenner.

Det er ille i Syria nå. Men mer krig er feil svar!

 

Appell av Ingunn Gjerstad, andrekandidat for Oslo SV på fredsdemonstrasjon 2. september foran USA ambassade. Fredsinitiativet mot militæraksjon Syria

OSVB ingunn thumbnail

 

Oslo Grünerløkka trikk

Hverdagsekstremsport

Posted on 02/09/2013 by admin

Jeg sykler til og fra jobb hver dag. En 10 minutters tur gjennom en ikke altfor trafikkert del av Oslo, en tur som burde vært forholdsvis udramatisk. Likevel føles hver sykkeltur som et offroad-ritt målt i puls og adrenalinnivå. Nestenulykker skjer hver eneste dag jeg bruker sykkelen i Oslotrafikken.

Men hjertesukk fra syklister skaper sjelden særlig stor sympati blant bilister og gående, har jeg funnet ut. Derimot ser vi gruppene ut til å ha et slags gjensidig hatforhold. Syklister mener gående ikke passer seg og bilister ikke tar hensyn, bilistene mener syklistene bør holde seg på fortauet og gående syns syklistene er livsfarlige der de kommer susende opp på fortauet fra gata. Og alle har egentlig rett. For problemet er for liten plass.

Vi trenger flere sykkelfelt her i byen. Sykkelveiene er for få, og der de faktisk fins slutter de midt i rundkjøringer og kryss som skaper livsfarlige situasjoner for alle som ferdes på veien. De blir dessuten brukt som parkeringsplass, avlossingsplass, påstigning for buss, søppelplass og forbikjøringsfelt. Bråstoppene blir mange, og å rømme opp på fortauet er ofte eneste mulighet for oss på to hjul. Da skjønner jeg at de gående skvetter.

Det borgerlige flertallet med Venstre i spissen har nå i flere år lovt en sykkelsatsing i Oslo. Det har ikke skjedd. Dette syns SV er uholdbart. Derfor vil vi at sykkelen skal regnes med inn i all ny byplanlegging. Vi vil at 8 prosent av oss skal sykle til jobb og skole innen 10 år, og vi vil at staten skal bidra med penger til utbygging av nye, sammenhengende sykkelveier. Dette har den rødgrønne regjeringa allerede satt i gang med, gjennom en sykkelstrategi i Nasjonal Transportplan der 7 milliarder er satt av til sykkelsatsing.

Sykling er sunt og miljøvennlig, og alle i trafikken vinner på at det prioriteres. Ekstremsport kan vi drive med på fritida – på vei til jobb vil jeg sykle trygt.

 

Publisert i Dagsavisen, 29.08.13

Karen Oldervik Golmen

Syklist og SV-medlem

  • Tema

    #stoppE18 Arbeidsliv asyl Barn og unge Bolig demokrati eliter EU forskjeller forsvar forsvaret fred Helse og omsorg Ingunn Gjerstad klima Kline-Erna kollektivtrafikk og omfordeling kultur likestilling Mangfold og integrering meningsmålinger Miljø miljødifferensierte bompenger Oslopolitikk pappaperm partiet Partiet har alltid rett profitt Rettferdighet rushtidsavgift samferdsel Skole solidaritet sosiale bompenger sosialpolitikk Statsbudsjett SV T-bane Trump ulikhet utenrikspolitikk valg valgkamp velferd økonomi
  • Lik Oslo SV på Facebook

  • Følg Oslo SV på Twitter

    Tweets by @oslosv
  • Hva skjer i Oslo SV?

  • Siste innlegg

    • Bompenger til kollektiv er god fordelingspolitikk
    • Fyrverkeriet som aldri ble tent
    • KAMPEN MOT ULIKHETENE
    • VIVE LA REPUBLIQUE
    • GODE SAMFUNN MED SMÅ FORSKJELLER
  • Arkiv

    • October 2017
    • September 2017
    • May 2017
    • April 2017
    • March 2017
    • February 2017
    • January 2017
    • December 2016
    • November 2016
    • October 2016
    • September 2016
    • June 2016
    • May 2016
    • April 2016
    • April 2015
    • October 2014
    • September 2014
    • April 2014
    • March 2014
    • February 2014
    • January 2014
    • October 2013
    • September 2013
    • August 2013
    • July 2013
    • June 2013
    • May 2013
    • April 2013
    • November 2012
    • October 2012
    • September 2012
  • Abonner på epost

    E-post:

  • Medlem og støtte

    Bli medlem i SV
    Støtt Oslo SV økonomisk
  • Logg inn

    • Log in
    • Entries RSS
    • Comments RSS
    • WordPress.org
  • Følg oss:
  • Twitter
  • Facebook
  • RSS
  • © 2018 Your Company Name - All Rights Reserved
  • Powered by WordPress